Kunstig intelligens i kommunikasjonsbransjen

Ryktet om bransjedød er fortsatt sterkt overdrevet

Å ansette ressurser som kan holde seg oppdatert på teknologier som programmatisk annonsering, datastyring og personvernregler som GDPR har vist seg å være mer komplekst enn før antatt. Mediebyråenes kompetanse har derfor vist seg å være stadig viktigere i denne digitale virkeligheten. Deres erfaring og ekspertise gjør dem i stand til å håndtere teknologi og data, tolke informasjon og oppnå strategiske og effektive resultater for kundene.

Til tross for spådommer om deres uunngåelige død, har mediebyråene vist seg å være uunnværlige i det moderne medielandskapet. Analyser fra Madison Walls av de fem største globale holdingselskapene innen kommunikasjon viser at det er mediebyråene innen disse byrågrupperingene som har bidratt med den største inntektsveksten de siste ti årene. Samtidig har mediebyråene også økt antall ansatte betydelig.

Dette indikerer tydelig at mediebyråenes rolle og betydning har styrket seg i bransjen, til tross for den teknologiske transformasjonen og automatiseringen som har funnet sted.

Hva med generativ kunstig intelligens?

I artikkelen "What Kind of Bubble is AI?" av Cory Doctorow, blir noen viktige poenger rundt generativ kunstig intelligens belyst:

1. AI er ikke en magisk løsning: Kunstig intelligens er ingen mirakelkur og kan ikke løse komplekse problemer alene. Menneskelig innsikt og ekspertise er fortsatt nødvendig for å tolke, kontekstualisere og anvende AI-løsninger.
2. AI er begrenset av data: AI-systemer er avhengige av tilgjengelig data og kan bare lære og forbedre seg basert på den informasjonen de får tilgang til. Dette betyr at AI kan være begrenset når det gjelder kreativitet og problemløsning, spesielt i forhold til menneskelig innsikt og erfaring.
3. AI kan forsterke eksisterende skjevheter: AI-systemer kan forsterke eksisterende skjevheter og fordommer som finnes i dataene de lærer fra. Dette kan føre til utilsiktede konsekvenser og feilaktige resultater.

Doctorow argumenterer for at vi bør være realistiske og kritiske når det gjelder AI og dets mulige påvirkning på samfunnet og økonomien. Det er viktig å sette søkelys på å utvikle teknologier som komplementerer menneskelige ferdigheter og arbeider sammen med oss, i stedet for å se AI som en erstatning for menneskelig innsats og kreativitet.

Hva med generativ kunstig intelligens og effekten på de kreative byråene? Spådommene om endringer i arbeidslivet utløst av generativ kunstig intelligens er mange og dystre. Overskrifter som Aftenpostens "Kunstig intelligens kan erstatte flere millioner jobber. Dette er yrkene som rammes" og BBCs "AI could replace equivalent of 300 million jobs" er typiske eksempler på bekymringene som har blitt fremmet.

Likevel er dette ikke en unik bekymring. Når vi ser tilbake i tid, kan vi se at hver industriell revolusjon har vært preget av spådommer om massive jobbtap, senest med digitaliseringen og automatiseringen (som påvirket mediebyråene). Disse bekymringene viste seg å være ubegrunnede, da alle tidligere industrielle revolusjoner faktisk har ført til økt antall arbeidsplasser, høyere levestandard og forbedrede sosiale indikatorer over tid.

Allerede har selskaper som Google, Meta og Snap introdusert ulike løsninger som bruker generativ kunstig intelligens til å produsere store mengder kreative elementer og annonser. Ved lanseringen uttalte Google selv: "Generativ KI åpner opp en verden av kreativitet". Men hvis vi definerer kreativitet som noe som handler om problemløsning, kan det være at disse løsningene i større grad handler om produktivitet og effektivitet enn selve kreativiteten i seg selv.

Det er her begrepet "eksponert mot" i stedet for "erstattet av" kommer inn. Kunstig intelligens har potensial til å transformere byråer på samme måte som Photoshop forandret retusjering, et yrke som tidligere var forbeholdt spesialister. I dag er retusjeringsbransjen langt mer tilgjengelig for flere (dog med betydelig lavere marginer enn i glansdagene).

På samme måte kan kunstig intelligens gjøre den kreative prosessen mer tilgjengelig, noe som kan føre til lavere inngangskostnader og reduserte marginer for visse tjenester. Men samtidig frigjør det også tid og ressurser som tidligere ble brukt på å levere disse tjenestene. Denne frigjorte arbeidskraften kan reinvesteres i å utvikle oss og bli enda bedre på det som skiller oss mennesker ut - kreativ problemløsning.

Kreative byråer som er villige til å fokusere på utvikling av sine ansatte, vil kunne dra nytte av dette. Ifølge World Economic Forum's "Future of Jobs Report 2023" er kreativ tenkning og analytisk tenkning blant de mest etterspurte ferdighetene i fremtidens arbeidsmarked. Å utvikle og styrke disse evnene vil være avgjørende for å trives i den nye kreative virkeligheten som kunstig intelligens bringer med seg.

Kunstig intelligens overtar dermed ikke jobber, den tar over oppgaver. Dette viser at mediebyråer og kreative byråer fortsatt vil ha en viktig rolle i den teknologiske fremtiden, selv om deres oppgaver og arbeidsmetoder kan endre seg. Å omfavne og tilpasse seg ny teknologi, enten det er retusjering eller kunstig intelligens vil være nøkkelen til å sikre fortsatt suksess og relevans i bransjen.